Under linken vitser har jeg lagt inn nord-norske vitser og historier.

Denne sangen har jeg skrevet selv i en fase i livet mitt hvor jeg fortsatt hadde tro:

Kjærlighet

1: Jeg var lykkelig, forelsket og åpen
jeg behøvde hverken skjold eller våpen
Du tok i mot meg med en åpen hånd
vi knyttet varme, sterke kjærlighetsbånd.

Ref: Jeg ville bare elske deg og hengi meg helt
være lykkelig, ikke splittet og delt.
Jeg ville bare være der, med klippefast tro
se kjærligheten vokse opp, blomstre og gro.

2: Jeg tok i mot, og undret, om dette var sant
du ga meg lykke, hatet forsvant.
Underveis kom svartskapen og fant sin plass
tvilen ble sådd, diamanten ble blass

Ref: Jeg ville bare elske deg og hengi meg helt
være lykkelig, ikke splittet og delt.
Jeg ville bare være der, med klippefast tro
se kjærligheten vokse opp, blomstre og gro.

3: Å elske ble en stygg og forferdelig bragd
det gikk slik du sa, graven ble gravd
Jeg sluttet å føle og straffet oss begge
stengte av følelser og bånd med slegge

Ref: Jeg ville bare elske deg og hengi meg helt
være lykkelig, ikke splittet og delt.
Jeg ville bare være der, med klippefast tro
se kjærligheten vokse opp, blomstre og gro.

4: Jeg ser det nå, jeg tok inderlig feil
nå vil jeg bare rette opp og kaste seil
Fortsette ferden vi påbegynte
uten å måtte velge krone eller mynte

Ref: Jeg ville bare elske deg og hengi meg helt
være lykkelig, ikke splittet og delt.
Jeg ville bare være der, med klippefast tro
se kjærligheten vokse opp, blomstre og gro.

5: Jeg måtte bøye meg til syvende sist
Stien jeg vandrer på er ensom og trist
Nå vet jeg endelig hva kjærlighet er
du var så virkelig, så vakker og nær.

Ref: Du verdsatte meg og vi skapte minner
du lot meg føle meg som en vinner
Jeg ville bare være der, med klippefast tro
se kjærligheten vokse opp, blomstre og gro.

Susan Boyle`s «I dreamed a dream»:

I Dreamed A Dream

There was a time when men were kind
When their voices were soft
And their words inviting
There was a time when love was blind
And the world was a song
And the song was exciting
There was a time
Then it all went wrong

I dreamed a dream in time gone by
When hope was high
And life worth living
I dreamed that love would never die
I dreamed that God would be forgiving

Then I was young and unafraid
And dreams were made and used and wasted
There was no ransom to be paid
No song unsung, no wine untasted

But the tigers come at night
With their voices soft as thunder
As they tear your hopes apart
As they turn your dream to shame

He slept a summer by my side
He filled my days with endless wonder
He took my childhood in his stride
But he was gone when autumn came

And still I dream he’ll come to me
And we’ll live our lives together
But there are dreams that cannot be!
And there are storms we cannot weather

I had a dream my life would be
So different from this hell I’m living
So different now from what it seemed
Now life has killed the dream I dreamed.

Hvem husker vel ikke den kjente sangen om amerikasønnen som uventet kom hjem til sine fattigsle foreldre på julekvelden?

Julekveld i skogen:

Julekveld i skogen
Det var julekveld i skogen
Fjernt fra verdens ståk og larm
lå en rødmalt liten stue
heller fattigslig og arm
Der i stuen, som var dekket
av den hvite julesnø
der lå gamlemor og gumlet
på sitt siste stykke brød

Gjennom sprukne, frosne ruter
titter julestjerner inn
på de salte juletårer
på den gamles gamle kinn
og ved gruen, der det ulmet
i den siste tyriflis
satt han gamlefar og drømte om
en fordums julegris.

Bare armod var å spore
på de gamles julebord
All den julemat de eide
var en muggen fleskesvor
Og i taket glødet lampen
som Myklerisk rubin
der den brente deres siste
dråper juleparafin

Alt som hørtes denne julekveld
av julelyd og låt
var de gamles såre julehulk
samt julesukk og gråt
Over skogen ruget freden
kun en dompapp satt og svor
i et julenek som viste seg
å være fra i fjor

Da med ett av domme bjellers klang
blir julefreden brutt
De blir dommere og dommere,
men tier så til slutt
Og på stien opp til stuen
høres glade juletrinn
Derpå dunker det på døren,
det er noen som vil inn.

Men det var nok ikke julenissen,
slik en skulle tro
Der i døren full av juleøl
og julestemning stod:
en person med pels, Amerika-koffert ,
briller og sigar
Samt en juleklump i halsen,
mens han hvisket: Mor og far!

Det var eldste sønn i huset
og familiens sorte får
han som ingen hadde hørt ifra
på fir’ogtyve år.
Men nå stod han der og julesang
en julemelodi
mens han åpnet julekofferten
med julegaver i.

Det var juletre med julelys
og julegrøt med fett
og de gamle åt og koste seg
og gråt en juleskvett
Og de før omtalte juletårer
silte gang på gang
da de begge to fikk nye
sett med tenner i presang

Stillhet senket seg i stuen,
brutt av julerap og -stønn
fra de juleglade gamle
og den julesendte sønn
Men da fram på julebordet
sattes juledram og røyk
gjorde gamlemor et hallingkast
så sengehalmen føyk
Dog mens julenatten senker
seg med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas
og juleromantikk
lar vi julesangen slutte,
for de gamles julekveld
ble jo nettopp slik vi ventet:
Det ble jul alikevel!

Tekst: Astow Ericson
Melodi: Otto Nilsen

ulenatt i New York:

Her er den andre versjonen av «Julekveld i skogen» skrevet av Atle Nielsen, sønnen til Otto Nielsen, som laget melodi til orginalen. Det er ikke langt fra lykke til ruin.

Verd til ettertanke.

Julenatt i New York
(Tekst: Atle Nielsen – Melodi: Otto Nielsen)

Det var julenatt i New York
Fjernt fra nisser, grøt og fjøs
På et hjørne sto en langer
Og en oversminket tøs
Opp fra undergrunnen sjanglet
En forkommen, frossen kropp
Skulte olmt på papirposen
Flasken var nok drukket opp
Gjennom julepynt og snøflak
Tittet julestjernen ned
På den hjemløse med flasken
dette juletriste sted

Det var eldstesønn i huset
Ham vi husker fra i fjor
Han som kom igjennom skogen
Mens han hvisket «far» og «mor».
Nå var norgesturen over
Gamle venner var besøkt
Champagnen den var drukket opp
Sigarene var røkt
Alt som var igjen etter reisen
Var en hildring sterk og klar
Av den lille røde stuen
Der han møtte mor og far
Nå var pengene forsvunnet
Det er kort fra topp til bunn
Han var uten jobb og bodde
nedi New Yorks undergrunn

Da med ett han fikk å høre
Gjennom storbyjungelens larm
Noe kjent og mykt og vakkert
Ja, en stemme kjær og varm
Gjennom juledisen så han
noe etterlengtet, kjært
Noen som kom rett i mot ham
No’ som varmet og var nært

Men det var nok ikke julenissen
Slik en kunne tro
Der på fortauet med julegløgg
Og julegaver sto
To tilårskomne turister
Med en tåre på hvert kinn
Kastet de seg ham om halsen
Mens de hvisket «gutten min»

Det var mor og far fra Norge
De dro frem en slags kupong
Gjennom tårene så sønnen
At det var en lotto-bong
14 millioner kroner
hadde gamlemor dratt inn
Og nå sto de der og lo og gråt
og tørket sine kinn
Det var penger nok til juleøl
Og penger nok til fest
Et hotellrom på Manhattan
Med en sønn som hedersgjest
Og fremdeles var det kroner
Til en fremtid lys og klar
For den bortkomne, fortapte sønn
Og for hans mor og far

Og så senktes atter julefreden
Over byens mas
På hotellet var det julekos
Med glitter, gløgg og stas
Der de tre fra gamle Norge
Skålte lykkelig for seg selv
Og så gikk det som vi tenkte
Det ble jul allikevel