Vi kvinner vil ha både i pose og sekk. Det er udiskuterbart. Nemlig. Ta for eksempel et gitt tilfelle. Du har et sykt barn og det er din manns tur til å være hjemme med barnet. Jeg er sikker på at før du fyker ut av døra hjemme har han fått en laaaang liste med hva han bør gjøre mens du er på jobb. Om ikke direkte så iallefall indirekte. Det er klesvask, rydding, oppvask, og for all del, middagen skal være på bordet når du ankommer hjemmet utpå ettermiddagen. Har jeg rett? I tillegg skal han også ta seg av et sykt barn.

Hvorfor forventer vi at menn skal kunne «se» alt det som er opplagt og åpenbart? For jeg ser jo alle at huset trenger å sjaines og har han mange timer til rådighet, vel så burde han klare å gjøre iallefall litt?
Jeg mener ikke at alle kvinner er slik, men mange. Det er noen som lar ting flyte med god samvittighet vel vitende om at hybelkaninene de forblir der de er. De kvinnene, og mennene, har en helt annen innstilling til livet. Nesten som om, kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morgen.

Men tilbake til oss kontrollfreakene. For det er det vi er. Vi forventer at menn skal tenke slik som oss, de skal se rot og et uvasket hus. De skal kunne koke, stryke, være en kjærlig far, elsker, kjæreste. I det hele tatt skal de være en myk mann med en sterk mannlig karakter.
De skal ta i mot oss på trappen med et forklè rundt livet. Er det virkelig slik vi vil ha menn? Mener, for min del blir det et kræsj. Jeg får det bare ikke til harmonere. Likevel forventer jeg at han skal kunne sånne kvinneting.

Menn "ser" ikke at huset trenger en runde med støvsugeren. De ser heller ikke at oppvasken lager rot. De gjør sitt beste på det de er flinke til. De kan være kjærlige fedre, kjærlige menn men husabeid ligger bare ikke for noen.
Menn kan ikke gjøre to ting samtidig. Det er bevist! Vi kvinner fyker omkring og gjør 1000 ting samtidig mens menn knapt klarer å finne av og på knappen på vaskemaskinen.
Og av dette blir det surmuling og misstemning i huset. Når han ikke strekker til etter mine rutiner da blir jeg sur. Og når jeg er sur, vel da blir det ingen sex. For vi kvinner er bygd opp slik at vi først må ha et ryddig hjem, en ryddig økonomi, et "perfekt" hjem, rene og pene barn, vi må trives og ha det godt. Deretter kan vi snakke sex. Slik er det bare. Vi har latt oss blende av vakre interiørmagasiner og en minimalistisk hvit tilværelse. Det er bare det at verden er ikke bare hvit eller sort. Vi må lære oss å gripe nuet, leve litt mer og gi blaffen i hva folk rundt oss måtte tenke. Se de små nyansene i hverdagen. Sette pris på hverandre, slik vi er, og ikke slik vi ønsker den andre skal være.

Er sikker på at det er mange kvinner som, midt i en runde i sengen, tenker på gulvet som skulle vært vasket. Eller andre huslige gjøremål. Hodet vårt er iallefall ikke der det burde være.
Og det blir det god sex av.

Personlig skulle jeg ønske jeg kunne leve etter mottoet: Det er bedre med litt støv i krokene enn et reint helvete.

Sykt barn eller ikke, nyt dagen!