Satt forleden og så på et hundeprogram fra Amerika. Programmet handler om kjæledyr og Prosac. Prosac er i utgangspunktet angstdempende medisiner laget for mennesker. I Amerika har det nå blitt big buiseness og også gi dette til våre elskede kjæledyr, for de av oss som har det. Jeg må for ordens skyld legge til at jeg har ikke kjæledyr. Jeg har hatt kjæledyr, 2 hunder, 3 katter, 1 marsvin, 1 undulat. Men det er lenge siden nå. Grunnen til at jeg ikke har dyr lenger er rett og slett at jeg innså mine begrensninger hva gjelder dyr. Og jeg anser meg som normalt oppegående og føyer meg sikkert helt inn i normen. Jeg har lært leksa mi og innser at drømmer er en ting og realitet en annen. Jeg gikk ikke så ofte tur, om jeg gikk i det hele tatt, som hunden krevde. Ei heller var jeg opptatt av å leke med hunden. Mistet interessen fort, om man kan si det på den måten. Hva gjelder de andre dyrene, jeg gikk lei. Jeg gikk lei av å rengjøre bur, kaste dritt og ha våkenetter av ei katt som skulle ut og inn x-antall ganger i løpetiden. Men må jo legge til, elsket jo å ha dyrene akkurat når det passet meg, akkurat det ene øyeblikket da jeg ønsket å stryke, klappe og kose med hunden, katta eller hva det når var jeg hadde av kjæledyr. Resten av tida gikk jeg rundt og mer eller mindre irriterte meg over mas, mas og mas.

Topsy

Har man dyr, og spesielt hund, er det nesten like mye arbeid som med et lite barn, iallefall mens hunden er hvalp. Likevel, selv når hunden har blitt stor krever det masse arbeid. Det blir som veterinæren sa i programmet, -en hund kan gjøre fra seg inne, han biter opp sko, møbler og bordben. Man må gi dem mosjon og masse kjærlighet.

Så kan man under seg hvorfor det er så vanskelig å ha dyr. En av grunnen er at vi prøver å menneskeliggjøre hunden. Vi behandler hunden som vårt eget familiemedlem, ikke noe galt i det for så vidt. Men en hund er ikke et menneske. En hund er et flokkdyr som ser opp til sin eier ene og alene fordi han anser sin eier som øverst på rangstigen. Iallefall er det slik i teorien. Det er når hunden anser seg selv som øverste leder at det blir problemer.

En ting er å oppdra egne barn, en annen ting er å skulle oppdra en hund. En hund gir uttrykk for sine behov gjennom adferden sin. Han bjeffer, logrer, klynker og av og til gjør han fra seg inne. Agressiv adferd er blitt et økende problem blandt hundene. For å gjøre det enklere for seg selv og hunden tyr man så til Prosac. Hunden blir roligere og eieren slipper så mange ubehageligheter. I stede for å spørre seg hvorfor hunden er agressiv, hvis han da ikke er født med en agressiv adferd, setter man i gang medisinering og forventer et lykkelig resultat.

Å ha hund krever at man har tid til å leke. En hund lærer fryktelig mye gjennom lek og via leken får han både mosjon og blir en lykkeligere hund. Hunder elsker å gå tur, aller helst løpe fritt. En hund er menneskets beste venn, sies det. Ja, for mange er hunden en god venn og spesielt hvis man er eldre og bor alene.

En hund må behandler med respekt. En glad hund får vi hvis vi er trygg på hundehold, er trygg på oss selv og sist, men ikke minst, ikke slår hunden. Spesielt viktig er det, i stede for å kjefte når hunden har gjort noe galt, være der i øyeblikket, slik at vi kan forhindre at hunden gjør noe vi ikke liker, for så å rose når hunden gjør noe bra. Går vi til stadighet rundt og kjefter på hunden blir hunden redd og usikker. Straks han eller hun blir alene vil han selvsagt ta springfart opp i sofaen, gjøre fra seg og rett og slett danse på bordet. Hvorfor? Jo fordi han er alene og eieren er ikke der og kan kjefte på han.

Det mest idiotiske er likevel når vi mennesker kler opp hunden slik vi ville gjort med et barn. Latterlig og bortkastet. Klær er forbeholdt mennesker og spesielt for oss som bor på den nordlige halvkule. Kulde og lite sol om vinteren gjør at vi fryser uten. Derfor er det vannvittig galskap å kle opp en hund som fra naturens side er utstyrt med både pels og et fettlag som beskytter mot kulde.
Forfengeligheten har ingen pris, sies det.

Noe har til og med hunden i senga si, lar de slikke seg i ansiktet og slafser over babyen. Akkurat like etter at han har slikket seg ren på både tissemann og i rompa. Æsj.

Det er også en annen side. Jeg tror hunden mister en del av sin integritet når han får lov å ligge i senga. Jeg har mer tro på at en hunds plass er ved døra i gangen. Iallefall at den har sin egen faste plass på gulvet et sted i huset.

Lykke til med hundeholdet, med eller uten Prosac!