Vi skriver 14. februar i dag, søndag. Valentines er alltid den 14.februar og i år sammefaller den altså med morsdagen som alltid er 2. helgen i februar. I dag er dagen da mor blir satt pris på av barna og for de av oss som er så heldig å ha samboer eller ektefelle. Kake og kaffe på senga og en flott morsdagsgave. Må jo si at jeg personlig ble både rørt og glad i dag fordi gavene jeg fikk fra samboer og gutten min var gjennomtenkt og gitt med kjærlighet.

Sånn generelt sett har jeg vel aldri vært en stor fan av hverken morsdag eller farsdag men skal bøye meg i støvet og innrømme at jo, jeg liker å bli satt pris på. Det er en fin ting dette med å vise omtanke og kjærlighet. Hadde vi bare vært like flink i hverdagen generelt med å vise familien at man elsker dem og at vi betyr noe for hverandre. Det finnes alltid flest av de gråe dagene og kanskje kan vi være oppmerksomme også på disse? Alle trenger ros og positiv tilbakemelding. Vi trenger feedback alle og enhver, enten vi er voksne eller barn. Vi speiler oss jo i de vi omgir oss med og da er det viktig å sende ut de rette signalene for hvordan man vil ha tilbakemeldingene. Man må vie den andre oppmerksomhet og by på oss selv. Vise oppriktighet og omtanke uten å føre regnskap over følelsene og handlingene. Det å føre regnskap over handlingene tror jeg også er noe vi alle samme gjør, uten å egentlig tenke over det. Hvis jeg byr på meg selv forventer jeg å få noe tilbake. En handling, en omtanke, et kjærtegn. Hvis dette til stadighet uteblir blir det disfavør i regnskapet. Det er da tvilen kommer sigende, mistanken om at den andre ikke er glad i en. Man kan enten velge det ene onde eller det andre. Man kan slutte å gi av seg selv og bli som den andre eller man går på akkord med seg selv for å til stadighet tekkes den andre og behage. For kanskje en dag komme responsen. Uansett er begge to dårlige alternativ. Man må bli flinkere til å være tydelig. For å bli forstått og forstå må man snakke sammen. Men det nytter ikke å bare snakke. Man må faktisk prioritere at dette er viktige essensielle oppgaver ethvert par bør gjøre titt og ofte. Å være tydelig innebærer å konkret fortelle den andre om hva det er som gjør ting så vanskelig. Hvis jeg går rundt å tenker mange tanker og gjør meg opp en mening, som oftest ikke stemmer med virkeligheten, da blir ting vanskelig. Hvordan kan jeg forvente at den andre skal forstå hva jeg mener når jeg ikke forteller hva behovet mitt er? Menn er rasjonelle vesener, enkle og «rare» i motsetning til oss kvinner. Vi kvinner tenker og tenker. Og lager oss bilder om en virkelighet som ikke stemmer overens med de faktiske forhold. Vi tenker rett og slett for mye. Sier ikke at alle kvinner, eller menn som sådan, er slik. Men brorparten av oss har den generelle oppfatning av at menn skal krype inn i vårt hode å se hva vi mener.
Et annet viktig element i samliv er respekt. Respekt for at vi er forskjellige med ulike behov. Man kan ikke forandre på en annen eller dynge de ned med vår egen oppfatning av hvordan ting bør være. Selvsagt er jo det aller beste om man har omtrentlig de samme verdiene og holdning til hvordan vi ønsker at vårt samliv skal være og inneholde.