Vi skriver november og går inn i den travleste tiden på året. Det er snart jul og julebordsesongen starter opp for fullt om få dager.
I Nordnytt for et par-tre år siden ble en taxisjåfør intervjuet og tema var julebord. Han kommenterte innlegget slik: De verste å kjøre på i julebordsesongen er kvinner i 40 årene med tilhørende menn. Når det er på tide å dra hjem kommer de ravende i gaten, med en sko i hånden, sminken gnidd ut over, og med revna strømpebukser. Og krangler. Og slåss.

Ja, jeg tror det er mye sant i denne framstillingen. Julebord er årets høydepunkt. Julegratialer deles ut i vilden sky, det er nå det skal gjøres opp status over året som har gått. Hvilken av medarbeiderne som skal få en påskjønning eller ikke. Det er nå direktøren skal, med høytidelig mine, plinge i vinglasset og stående applaudere sammen med de ansatte. Det skåles over en lav sko.

Men tilbake til oss kvinner, og menn. Julekjoler prøves, dressen som ikke sitter like godt i år som ifjor kastes og en ny overtar plassen. Kredittkortet får en ny renessanse og vi tar regninga etter jul. På avbetaling. Det gjør vi forresten med julegavene også.

Det er veldig populært å ha julebordet på hurtigruten. Eller ombord på "Color Fantasy". Eller hotell en eller annen plass i det ganske land. Vi kan vel godt forestille oss hva som skjer etter x-antall drinker der vi raver gjennom korridorene på jakt etter riktig lugar eller hotellrom?

Men det er senere. La oss heller snakke om selve middagen.
Oppstylet og klar for norsk juletradisjon inntar vi stillingen og kaster oss over maten. I køen foran matgildet har vi også god anledning til å vurdere sidemannens kjole og tilhørende sko, for deretter å kaste på lokkene og konkludere med at din kjole er mye mer sexy og flatterende.

Ribbe, ribbefett, julepølse, pinnekjøtt og kålrabistappe. Medisterkake, surkål og lutefisk. Godt vi har hold-in-longs for oss damer. Og en reserve i vesken. For de av oss som har husket det. For den kommer garantert til nytte. Før klokken 23 er det kø foran toalettet. Det er longseskifte. Og pudring.

Etter desserten, bestående av den tradisjonelle karamellpuddingen, starter moroa for alvor. Mange er på julebord uten sin kjære. Bedriftene kaller det innsparing. Man kan jo lure på om det er bevisst fra ledelsen. Å ha julebord uten kavaler. Det blir liksom alltid noe gøy å snakke om i januar, skilsmisser på løpende bånd og det som følger med en utro partner. For utro er de. Skal likevel være fair å ikke ta alle over en kam. Men det er sant at det skjer mye rart, som ikke burde skjedd, i de sene nattetimer. På hotellrommet, eller lugaren, eller bøttekottet.

Det er duket for sjalusidrama og alkoholen får ta støyten. Med alle gratisbongene som deles ut er det jo ikke noe rart at man får black-out på et eller annet tidspunkt? Vi kvinner har også tatt igjen menn når det gjelder drikking. Vi drikker som en kar! Og det er liksom slik det skal være. For det er tradisjon. Det er allment godtatt at man har "lov" å drite seg ut på julebordet. Enten det er utroskap eller slåssing. For menn slåss. Garantert er det noen som ryker i tottene og skal gjøre opp med knyttnevene for året som har gått. Ja, vi kvinner har også tatt etter og tar ikke fem flate ører for å demre løs på henne vi hater aller mest.

Vet at det er mange frustrerte fruer, og menn som virkelig gruer seg til julebordet. De tør ikke stole på partneren og det har de rett i. Stol aldri på partneren din i november eller desember. Og får du en julegave som overgår det meste er det garantert noe som har skjedd på årets julebord.

Godt julebord, med eller uten kavaler!

Jeg har plassert min blogg i Finnsnesnorske bloggkart!