Forsiden av ukebladene lyser mot meg i butikkhyllen. Den ene vakre kvinnen etter den andre. Det er ikke måte på skjønnhet, vakkert hår og slanke kropper. Side opp og side ned med manikyr, sminke og mote.

Det var modell man skulle vært, eller? En modell med masse millioner på konto, en svær luxusvilla med tilhørende svømmebasseng, en Porce i oppvarmet garasje og en hale av paparazziaer. Hvilket liv! Oppdragene sto i kø og jeg hadde nok med å holde styr på almanakken, frisørtimer, modelloppdrag, helsespa og manikyr.
Jeg skulle hatt botox i leppene, silicon i brystene og fettsuging. Jeg skulle hatt en hverdag som kun hadde smoothies, popcorn og kufòr på menyen.

Det er mange måter å komme seg opp og fram på her i verden. Noen gjør som mange har gjort før dem, de drar «over there», blir en Golddigger og håver inn penger. Andre gifter seg inn i rikdom og suksess. Slik som Anna Anka. Riktignok er hun svensk. Det finnes mange norske jenter som har gjort sukess i Amerika med et vakkert utseende. Har man ikke den rette «looken» men er stinn av daler kan man enkelt fikse på selv den minste ting man ikke er fornøyd med.

Er man født inn i rikdom, vel, da vet man ikke om noe annet. Det er det livet man kjenner og lever inn i. Fair enough. Men hva gjør ikke reklamen mot unge mennesker, spesielt jenter? For mange unge jenter i dag består virkeligheten utelukkende av mote klær og sminke. Ikke bare unge jenter. Voksne kvinner også. Når vi har passert de 40 er vi villige til å prøve hva som helst for et vakkert utseende. Vi leser reklamene, tar det inn i oss og prøver det ut.

Ta for eksempel Botox. Et visst nok vidundermiddel som gjør underverker. Glatt ut posete øyne, få større lepper, tryll bort rynkene. Utføres nå på home partyes av erfarne sykepleiere.
Fettsuging er også et must. Etter 3-4 barnefødsler sier det seg selv at kroppen ikke lenger er så ung, fast og fin i formen. Magefettet har tatt et godt grep og nekter å forsvinne. Samme hvor mange slankekurer man kaster seg over. Lårene er en anelse for tykk og det eneste vi kan glede oss over er større bryst!

For å opprettholde en vakker figur kreves for det første et sunt legeme. Men ikke bare det. Mange faktorer er avgjørende, hvordan kroppen vår er bygd opp, arvematerialet, miljø og ikke minst, hva vi spiser. Hvilke matrutiner vi har er også viktig.

Det er derfor veldig lett å ty til hjelpemidler. Og hvorfor ikke? Mener, når vi har det tilgjengelig. Det blir dessuten mer og mer akseptert å «fikse» litt på kroppen.
Når fettsugingen og er unnagjort og Botoxen begynner å falme, pengepungen slunken, vi er dritlei av slankekurer og har virkelig lyst på en svær sjokolade er det at moroa begynner.

Det er da vi pløyer ukebladene. Slankesupper, Fedonbrød og lavkalori på høy gir. Er sikker på at enhver vil gå ned i vekt bare ved energien man bruker og timene man tilbringer på kjøkkenet i hungeren etter riktig kost. Ikke smaker det godt heller. Poenget mitt er at man må endre noe selv. Man kan ikke få alt som reklamen lover. Man får ingenting gratis.

Alt kan kjøpes for penger. Ja, det er riktig. Man kan kjøpe seg en ny kropp, en lekker bil eller what ever. Men blir man lykkeligere av det? Ja, vil noen hevde. Og jeg skal ikke stille meg til doms over noen.

Tiger Woods hadde et tilsynelatende lykkelig ekteskap, likevel var han utro så det sang. Anna Anka var så lei av å stå i skyggen av mannen, Paul Anka, at hun likegodt proklamerte at kvinnens plass er med løpestreng mellom kjøkkenet og soverommet. Til gjengjeld fikk hun hele kvinnebevegelsen mot seg. Ikke bare det, mannen tok likegodt ut en skilsmisse. Så nå må fru Anka tjene til livets opphold ved å nettopp, arbeide, som oss andre. Og hva gjør hun? Jo, hun gjør det hun kan best. Lager en tv-serie som handler om å sprade hjemme med x antall assistenter rundt seg. Ikke nok med det, Jahn-Thomas og hans unge kjæreste er visstnok på let etter en supermodell som kan bære fram et superbarn, laget med vakre gener. Mon tro om det er reklamasjonsrett?

Hvis eneste mål er å ha masse penger, luxus og et rødglødende kredittkort, vel da får man stå for det. Hvis det gjør meg lykkelig så er jeg fornøyd. Poenget mitt er at man kan ikke kjøpe lykke for penger. Men man behøver heller ikke akseptere at livet «bare ble slik». Man har alltid et valg. Man kan også velge bort ting i livet som ikke gir mening. Ønsker man en slank kropp, et vakkert utseende er kanskje prisen man må betale for å få akkurat dette veldig høy. Er du villig til å ta kostnaden?

Kanskje er det på tide at man tar en revurdering i hvordan man ønsker livet skal være?
Kanskje må man bare akseptere at noen fotomodell kommer man desverre aldri til å bli.
For øvrig er nesten alle modell bilder i magasiner og blader retusjert. En valk her og der er fjernet med et tastetrykk. Leppene er gjort større og puppene likeså. Den digitale verden lurer oss, på høyde med alt det andre vi kan kjøpe for penger.

Jeg tror personlig at skjønnhet kommer innenfra. Jeg tror personlig at et hvert menneske kan skinne og føle seg som et lykkeligere menneske. Uten Botox, silicon og hva det nå enn måtte være. Kanskje er det også på tide at man erkjenner at jo, livet mitt ble nå en gang slik og ønsker jeg forandring må jeg gjøre noe selv.

Det er viktigere å ha en lykkelig familie, glade og tilfredse barn, prise en hverdag uten sykdom, ha penger til mat og medisiner. Klare å betale regningene, være en god forelder, sette pris på kjæresten. Ha en jobb man trives i. Sette pris på de små tingene i en hektisk hverdag. En klem, et kyss, en telefonsamtale til din gamle mor eller far. Lage en hjemmelaget pizza lørdagskvelden. Ha tid til hverandre. Kort sagt, nyte dagen slik den er ment å være. Slik vi ønsker den skal være.

Nyt dagen, med eller uten kunstige hjelpemidler!