Har lyst å filosofere over et av dagens nyhetsoppslag på tv 2 i dag. Norske barn er overvektige, ja sågar mange sliter med fedme også.
Det første som slår meg er selvfølgelig kosthold og aktivitet. Eller mangel på det.
La oss se på et barn og hva som skjer i oppveksten sett i lys av kosthold og aktivitet. Nå er ikke jeg noen ekspert på hverken kosthold eller trim og helse og kan derfor bare snakke av egne erfaringer gjort opp i gjennom årene som mor og forelder til egne barn.

Fra de er baby læres barnet opp til å like nye smaker, det være seg desserter med aprikos smak og banansmak. Det er grøt i alle varianter og smaktilsetninger. Akkurat det siste er vel ment og kjærkomment for små ganer som må spise det de er prisgitt av foreldrene. At grøt er sundt er vi vel alle enige om. Men smakstilsetning som for eksempel sukker kan umulig være sunt.
Etterhvert vokser poden seg til, med de vaner, og uvaner vi tillegger dem.
Det er klart at ungen min ikke vil lære seg nye smaker all
den tid vi ikke tilfører nye smaker ved middagsbordet. De tar etter og har poden lært at mamma eller pappa ikke liker Ketchup, vel da liker heller ikke barnet det. Og jeg som har trodd at Ketchup var skadelig, i for store mengder. Der måtte jeg bite i meg, for forskerne har nå funnet ut at det ikke er skadelig. Det er ikke dermed sagt at jeg har begynt å like ketchup!

Et variert kosthold er, etter mitt skjønn, både sammensatt, vanskelig gjennomførbart og ikke minst, tidkrevende. Skulle skrive dyrt, for det er det også, men vi har da penger nok i dette ganske land?

Det er ufattelig mange småbarnsfamilier som har en Grandis til vanlig middagsmat. Og pølse og stappe. Og spaghetti….med ketchup. Enten er det jeg som er utrolig gammeldags og ikke «henger» med i dagens samfunn, eller så er det mangel på tid som gjør at vi foretrekker lettvint mat. Generelt er jeg ikke i mot slik mat og det er lov å ty til en lettvint middag i ny og ne.
Men jeg blir provosert når jeg leser debatt opp og debatt ned om artikler som: «hjelp, barnet mitt vil ikke spise», eller: «barnet mitt liker ikke maten jeg lager».

Jeg snakker jeg ikke om de tilfellene hvor barnet er sykt og at det er andre genetiske årsaker som skaper et problem i forhold til mat. Vi må derimot huske på at barna er et produkt av oss selv. Fra de er små formes de inn i vårt miljø, vårt sosiale nettverk. Noe er selvklart genetisk og kan ikke forklares på annet vis enn at det skyldes arv. Og det er nettopp den arven vi tilfører våre barn som kan bli avgjørende for hvordan de vokser opp.
Det er også den arven vi, som foreldre, har fått fra våre foreldre igjen. Har vi arvet «dårlige» matvaner eller uvaner, vel så går vi som regel i samme fella og fører dette videre til neste generasjon. Fordi vi ikke har lært bedre, kan man si. Jeg sier ikke at det finnes èn «oppskrift» på gode matvaner, for det gjør det ikke. Men vi som voksne kan ta et bevisst valg på hvordan vi ønsker at våre barn skal ha det. Dette gjelder selvsagt også på andre områder. Hvordan er mitt moralske standpunkt og ønsker jeg at mine barn ska ha de samme verdiene som meg?

Jeg skal ikke stille meg til doms over andre mennesker og hvordan de skal oppdra sine barn. For all del. Men det er en årsak til at det finnes så mange barn som er overvektige og ikke orker å bevege seg.

Fra de er små, allerede som baby og i barnehage, lærer de, at her skal det aktiviseres. Det skal tilrettelegges i bøtter og spann. Det er babygym, babysvøm. Det er lesetid, det er spisetid, det er hviletid, det er leketid og fri lek. Når så poden kommer hjem fra barnehage er både mor og far slitne etter en lang dag på jobb. Og sultne. Da er det lettvint å lage noe kjapt og ferdiglaget fra butikken. Hamburger, pølser, pizza, grandis. I mellomtiden setter vi på Disney Channel eller en video. Barnevakt heter det visst. Med middag klokken 17.00 og kveldsmat klokken 19.00 sier det seg selv at poden ikke er spesielt sulten når det er leggetid. Kanskje kan en kjeks smake? Eller en yoghurt? Eller Honney Corn?

I helgen skal vi sove lenge. Da er Canal Digital eller Viasat`s barnekanaler kjekk å ha. Snurr film. For øvrig snurres det film omtrent hele tiden. Fordi mamma og pappa ikke har overskudd til å «aktivisere» poden slik han er vant til fra barnehage og skole. Kanskje går vi en bitteliten tur i løpet av helgen. Når poden er lei film er det bare å sette på lap-topen. Slik aktiviseres barnet, i beste mening. Det kalles utvikling. Barnespill utviklet for barn i førskolealder og i skolealder. Det telles og regnes, tenkespill hvor barnet blir utfordret til å løse oppgaver og lærer å bruke hodet.

Etter min mening er det ikke sunt! Det er ikke sunt å sitte pal foran fjernsyn i flere timer eller foran en PC, samme hvor mye poden lærer, eller ikke lærer. Men vi må huske på at barnet for all del ikke må kjede seg! Det er farlig det. Det er skummelt at barnet får et ledig øyeblikk for da kan man plutselig finne på å ikke ha noe som helst å gjøre.

Da jeg vokste opp var det hverken datamaskiner eller videofilm i den utstrekning som i dag. Vi var ute, i store barneflokker, lekte gjemsel, lyste med lommelykt, laget store snøhuler og kanaler, slet ut den ene boblebuksen etter den andre. Men det var før det. Slik er det ikke nå.
Fordi det er kjedelig. Fordi barn i dag overstimuleres av oss voksne slik at når de endelig må ta et valg til å selv finne på noe morsomt, vel klarer de det rett og slett ikke. Fordi de ikke vet hva de skal gjøre. De har ikke lært at det er fint å være ute, de har ikke lært at det å være aktiv er veldig sunt og morsomt.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel som handler om W.O.W, eller World of Warcroft. Jeg anbefaler Dere foreldre å lese artikkelen og ta et bevisst valg om databruk, tv-spill, og video. Opp av stolen alle mann, ut lek i snøen, det er vinter!

Ha en herlig vinterdag, med eller uten aktivitet!