Hva har skjedd?
desember 2009
M T O T F L S
« nov   jan »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  
Siste kommentarer
Overrask din kjære:
Nye klær?
Statistikk:
Bloggurat
Søk:

Archive for desember, 2009

GOD JUL

La julefreden senke seg over deg og ha godt samvær med familien. For de av Dere som ikke har familie eller noen å feire høytiden sammen med, inviter deg selv bort på julefeiring. Om du skulle være så uheldig å få et nei, tolk svaret for det det er verdt!

Ønsker alle trofaste lesere av bloggen min ei RIKTIG GOD JUL!

Jula, en familiekonstellasjon:

Jeg leste nylig i Dagbladets «Magasinet» et innlegg om den norske jul og hvordan vi nordmenn elsker å tilbringe denne høytiden sammen med nettopp, vår nærmeste familie. La meg bare nevne i denne sammenhengen at vi i tillegg elsker å kalle oss for et raust og hjertelig folkeslag.

Lillejulaften stormer familemedlemmene fra fjern og nær huset med alskens gaver og godt humør. -Hoi, hoi, her er vi!

Mor i huset er ikke på langt nær ferdig med juleforberedelsene. Lammerullen er behørig klappet sammen, sydd og presset, alle 7 sorter er i boks, huset skinner, kaken er pyntet, ribba er tatt opp dagen før og ligger på en kald plass og krydrer seg, pinnekjøttet ligger i vann, julenek satt ut sammen med grøtskålen til nissen, ekstrasengene skal fram og rees opp sammen med resterende soveromsmøblement, far har inntatt godstolen med en cognac og ungene er forventningsfulle. Nå skal det pyntes tre må vite. Det er tradisjon.

Vi er så glade i jula, vi nordmenn. Julaften står vi opp spiser en overdådig julefrokost hvorpå vi finner fram finstasen og går i kirken. I kirken lar vi prestens ord klange inn i ørene og tenker på at ja, jo, det ER en god gjerning å gå i kirken. Vi har så flott en prest i sognet vårt. Han har en sånn klar og fin røst og holder en enkel tale som alle forstår, sier vi etterpå. Dette til tross for at julaften er for mange den eneste dagen i året vi faktisk går i kirken. Fordi det er tradisjon.

Etterpå rusler vi på kirkegården og tenner lys for våre aller nærmeste.
Akkurat dette er jo en veldig omsorgsfull og varm handling.

For de som ikke går i kirken på julaften er den Tsjekkiske filmen og historien om "3 nøtter til Askepott" en selvskreven tradisjon. Både store som små bare må se den filmen. Askepott og prinsen som løper om kapp i skogen og skyter ned kongler. Linser som skal sorteres og nøtter fra skogen. Nøttene er for øvrig det som for alltid forandrer prinsessens liv. Det kommer både ballkjoler, sølvsko og tiara ut av en liten nøtt. Fordi det er tradisjon.

Klokken 17.00 ringer Sølvguttene jula inn på fjernsynet. Høyt runger små guttestemmer inn i stua og gjør høytiden fullendt. Vi skrur ned volumet til svak bakgrunnsmusikk, setter oss til bords og kaster oss over ribbe, pinnekjøtt, surkål, svisker, sossiser, julepølse, kålrabistappe, mat det bugner av og litt til. Ungene spiser for en gang skyld opp all maten. Det skåles i juleaquevit og juleøl, julebrus og rødvin. Aqueviten er for øvrig et must til all den feite maten, sier vi. Den "nøytraliserer" ribbefettet og gjør oss ikke fullt så mette. Lettere bedugget lar vi så desserten gli ned og roser den gode mandelsmaken i riskremen. Så ruller vi oss over i salongen mens mor rydder bord og tar oppvask. Bord dekkes og kaker settes fram. Far tar fram julesigaren og underholder de andre familemedlemmene. Dette er tradisjon.

Nå er det tid for pakker. Ungene er utålmodige og for en gang skyld er de pertentlige og "snille barn". Som noen lys sitter de å vrir seg i sofaen og venter. På pakkene. Og de er det mange av. Pakker til både små og store.

De voksne, og langt mindre ungene har ikke tid å notere seg hva de får i gave av hvem. Den ene pakken etter den andre flerres opp, det jubles, -å det er jo akkurat hva jeg har ønsket meg! I romjulen når man tar de vanlige juletelefonene for å takke for gavene husker vi ikke engang hva det var vi fikk av vedkommende. Men det er ikke så nøye, det er sikkert vinglass, lysestaker eller badehåndkle. Vi takker og holder kjeft. Snakker oss videre til god jule hilsen.

Så var jula over. Når maten er spist opp, gavene pakket ut og alkoholen inntatt en stappmett mage i rikt monn er jula over. Det er nå vi har på fjernsynet og ser hvordan jula har forløpt seg i det ganske land. For de av oss som ikke begynner å bli drita full. For de er det først nå jula begynner. Nå skal vi virkelig skvære opp og en gang for alle å bli enige, eller uenige. For det er tradisjon.

Det jeg mener med denne artikkelen er at vi rause nordmenn kanskje ikke er så rause og godhjertet. Ta for eksempel jula. Det er og blir en familiehøytid og da er det slettes ikke rom for noen andre som ikke hører til. Men det angår liksom ikke meg. Vi har jo Frelsesarmeen, varmestua og andre barmhjertige samaritaner som steller i stand til julefeiring for de aller svakeste, og ensomme.

Juleevangeliet sier jo nettopp noe om Maria, Josef og en stall. Kan ikke levende forestille meg at det i den stallen fantes overdådige gaver, ja hvis vi ser utenom gull, myrra og røkelse, eller et overdådig matbord. Det fantes heller ikke juletrepynt eller glitter og stas. Men det fantes kjærlighet og varme. Det var hjerterom og omtanke.

Det sitter mange ensomme gamle mennesker der ute som ikke har noen å feire jul sammen med. Det finnes veldig mange som ikke har nåla i veggen og som sitter ensom på julaften.
Dette er noe vi alle vet. Det er bare så innmari vanskelig å vise at man egentlig bryr seg. Til neste år, tenker vi. Til neste år skal jeg gjøre en god gjerning. Men hvorfor ikke starte nå, denne julen? Gå gjennom "vennelisten" og tenk etter: Hvem er det av de jeg "kjenner" eller har et eller annet forhold til som sitter ensom på julaften? Kanskje er det ikke så dumt å invitere den gamle naboen over på julemiddag? Bare tenk deg den gleden, hvis du inviterer gamle Hansen over, og han sier ja, tenk deg den gleden du vil få tilbake?

Vissheten om at man faktisk er i stand til å tenke på medmenneskene og gjøre en god gjerning veier opp for alskens julepresanger vil jeg tro.
Gjør det med hjertet og ikke fordi du føler at du MÅ. Vis at du har den rausheten vi nordmenn er så kjent for.

Bokomtaler:

Jeg er så heldig å ha blitt godkjent som bokomtaler for Aschehoug bokforlag og vil, etter å ha lest bøkene de sender meg, skrive om bøkene her på nettsiden. Jeg har alltid likt å lese bøker og det er en veldig fin avkobling når jeg vil ta en pause i hverdagen.

Hvis du er interessert i bøker og hvilke bøker som er verdt å lese kan du klikke på linken her.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Jul, jul og atter jul…

Kjenner at det blir jul likevel og den følelsen er ganske god å ha. Men så er det ikke så mye som skal til før iallefall jeg får litt julestemning. Bake noen deilige rundstykker og julebrød, spille julemusikk og stresse litt med hjemmelagede julegaver, få sendt gavene i posten langt over den 20.desember. Berømmer postverket for heltemodig innsats, og beskjemmes over tregheten min. Hvert år lover jeg meg selv at i år skal jeg få sendt gavene i god tid før sendefristen går ut. Men det løftet er ikke mye verdt. Så får jeg heller finne på 1000 unnskyldninger for å ikke rekke postfristen. Saken er at jeg har innfunnet meg med at jeg bare ER slik. Julen min ER bare stress hva gjelder pakker og post.

Jeg har det for bedagelig med å ikke stresse før jeg innser at det blir stress likevel. Jeg liker å ta livet med ro, enda jeg er en kontrollfreak og vil ha orden på det meste. Sånt blir det kluss av. Heldigvis har jeg holdt løftet mitt hva julegaver gjelder. Jeg har faktisk klart å redusere til det minimale. Med god samvittighet! Jeg driter også for øvrig i masse matlaging og kakebaking. Når man er på en evig diett er det mye man ikke trenger. Og takk og pris for det. Det blir nok både julemat, riskrem og kaker på julaften. Men jeg liker å ha en koselig julaften. Julen er tiden da vi skal kose oss ihjel sammen med familien. Og slik blir det nok i år også. Koselig med god mat og tilhørende god drikke. Åh, hvor vi skal kose oss.

Det blir nok så koselig at vi spyr alle sammen etter noen dager inn i julen. Da er jeg så lei kaker, ribbe, pinnekjøtt og alskens sorter, for ikke å snakke om oppvask og skitne kasseroller. Vi er lei fridager, dårlige tv-program, skitne røde juleduker, unger som allerede etter 3 dager inn i julen kjeder seg og alle lekene de fikk i gave ikke lenger er interessante.

Vi er lei restemat, koldtbord og kongerøkelse. Julegrana som vi glemmer å vanne slik at det knapt er ei barnål igjen på treet ei uka inn i jula. Alle gavene som ligger i en haug og som skulle vært lagt i allerede overfylte skuffer og skap. Sokker, slips, telys, duker, vinglass og you name it!

Nei, da ser vi fram til nyttårsaften. Det blir koselig. Gå over kjøleskapet og fryseren, se hva vi mangler til den store dagen. Handle inn raketter og stjerneskudd i romjula, kanskje et par pakker fløte til multekremen. Å, hvor vi gleder oss til nyttårsfesten. 2010. Et rundt tall som bør feires skikkelig. Så skåler vi i en nyttårsmiddag bestående av en tørr kalkun, waldorfsalat og ris. Vi har til og med spandert på oss ei flaske shampagne som behørig sprettes nøyaktig klokken 24.00. Hunden har fått beroligende og ligger innerst under senga på det borteste rommet.

Vel ute hilser vi og klemmer kreti og pleti, takker for det gamle året og ønsker godt for det nye. Naboen vi egentlig ikke liker og forbipasserende på gata. Alt mens vi fyrer opp rakettene med den tradisjonelle nyttårssigaren. Så lusker vi oss inn igjen når moroa er over. Drikker mer shampagne og sitter og mimrer over året som har gått.

Jeg ER glad i julen, jeg ER glad i nyttårfeiring. For all del.

God adventstid, med eller uten julestress!

Å miste noen samt besteforeldre:

Jeg har begynt på nye innlegg. Under linken besteforeldre har jeg begynt på historien om lykkelige barneår.

Klikker du på Å miste noen, del II kommer du inn i historien om min bror.

Å skrive ned historiene har vært et mål i mange år. Hvorfor jeg skriver de ned akkurat nå, foran en høytid, vil jeg ikke ta stilling til. Jeg ønsker derimot å belyse at mange opplever sorg og motgang nettopp nå i julen. Det er jo også i høytidene det skjer mange ulykker. Mange føler seg spesielt ensom for eksempel i julen som jo er en familiehøytid for mange. Rundt om i det ganske land er det derfor svært mange som føler seg veldig alene og da blir det en ekstra vanskelig for de det gjelder nå som «alle skal være glade» fordi det er jul.

Å miste noen:

Under linken Å miste noen har jeg begynt på en skriveprosess om hvordan det er å miste noen. Hvordan det oppleves å være en etterlatt når noen velger å avslutte sitt eget liv.

Historien er sterk og jeg håper den kanskje kan bidra og hjelpe andre som også har opplevd å miste noen.

Sorg oppleves svært forskjellig og for mange går sorgen aldri over. Man blir formet av den ballasten man har med seg i ryggsekken, både i medgang og motgang.

Nye bakeoppskrifter:

Har lagt inn flere bakeoppskrifter under jukebakst.

Juleforberedelser:

Jeg har til min egen overraskelse, fått til et pent julevindu. Utrolig hvor mye rart de har på Europris? Fant to pakker panelgardiner i farge rød og hvite med sånne hjertegreier på. Kappet de til riktig lengde, hang de røde innerst, på rulltråd (bomullstråd) og de hvite over der igjen, på gardinstengene. Slang likegodt på noen kongler også. Med en stake i vinduet og vips så ble det jul. Avkappet etter gardinene ble 4 flotte julebrikker! Riktignok 2 av hver farge men det driter vi i.

Jeg er ikke tilhenger av å vaske ned både skap og skuffer til jul. Hvem er det som ser inn i mine skuffer? Jeg vasker heller ikke tak og vegger. Fram til lillejulaften har jeg gulvene fri for matter, vi roter og søler, griser og mer til. Lillejulaften tørker jeg støv, vasker gulvene, har på noen få men koselige juleduker, har på matter, pynter tre og tenner kongerøkelse (noe jeg for øvrig gjør hele desember). Til slutt får jeg med meg Radio Nordkapp og julehilsener på internett og en gløgg på bordet. Resten gir jeg en god dag i, det blir jul allikevel.

Jeg baker heller ikke alle 7 sorter. Men, for å stille egoet mitt og husmorånden, sitter jeg å blar i kokebøker og oppskriftsheftene som følger med alle ukebladene og finner noen få utvalgte sorter jeg har lyst å prøve ut. Tenkesegbaketiljul har jeg kalt syndromet.

Julegavelista mi er også egopreget. Jeg starter som regel med å skrive ned liste i begynnelsen av desember. Den inneholder som regel mine søsken, tanteunger og foreldre, svigerforeldre og litt til. Den lista blir bare kortere og kortere etterhvert som sendefristen nærmer seg. Det ender som regel opp med at det kun er tanteungene mine om får julegave samt mine foreldre/svigerforeldre, og ungene mine og barnebarn, selvfølgelig.

Det er ikke fordi jeg ikke vil gi bort gaver. Men heller fenomenet, vi voksne har jo alt. Bortkastet å gi slips til en som allerede har skapet fylt opp med ekle slips han ikke liker. Eller skjorterpakker fra Dressmann. Mener, man skal jo sende gavene halve Norge, slikt koster og man må jo tenke på portokostnadene. Så da blir det noe enkelt, lett og rimelig. Vel og bra det også. Passer meg meget bra med min innstilling. Det er bare det at jeg ikke liker å gi vekk bare for å gi. Det skal være en mening med gaven. Derfor blir slips uaktuelt, det samme skjortepakken. Hva med truser? Nope. Sokker?

Julevindu

Julevindu

Jeg har overhodet ikke peiling på hva jeg skal gi i gave til for eksempel mine foreldre. Når man har levd et langt liv har man som regel det meste. Jeg har heller ikke overskudd til å lage hjemmelagede gaver. Brente mandler er jo veldig godt. Det er bare det at jeg ikke er så flink til å lage brente mandler. Dessuten, det er mye sukker og søtt, hvem vet om en slik gave blir mottatt med et smil?

Hva med et sett nye svigerforeldre? Her må det fintenking til. Og tenking krever tid. Tid krever energi. Og slik har vi det gående. Helt fram til jul.

Jeg skal heldigvis innom apoteket om få dager. Jeg har dessuten sett på reklame at de har masse fine julegaver. Der har de til og med både brente mandler og sokker! Og det blir jul allikevel.

Til slutt har vi med en oppskrift hentet fra vennelista mi på FB:

Hvordan rydde til jul? 1. lag en fil på PC`n din. 2. Navngi filen "ROTET I HUSET" 3. Slett filen. 4. PC`n vil da spørre: "Ønsker du å slette ROTET I HUSET permanent?" Svar ja! Legg beina på bordet, ta en gløgg og les en god bok...!

gladbloggen.org on Facebook
Arbeidsliv:
Diverse ting og tang:
Diverse:
Hår:
Hud og kroppspleie:
Informasjon:
Klær og mote:
Ledige stillinger:
Musikk:
Nyheter:
Økonomi:
Bøker jeg leser:

Planned books:

Current books:

  • Kvinnen i buret

    Kvinnen i buret by Jussi Adler-Olsen

Recent books:

View full Library

Glameldinger: